I vogn igjen :)

Så har hun vært ute på kjøretur igjen Eldjenta, denne gangen uten Blessen som støttekontakt, og det gikk helt utmerket. Hun har alltid vært fin å kjøre, aldri vist tegn til å være bakredd eller på noen som helst måte redd for vogna bak, så jeg hadde både tro og håp om at det KUN var dette nummerskiltet som skremte henne på Orkdalen, og ikke selve vogna bak. Heldigvis stemte dette.

Vi rensa sårene før vi kjørte ut, og nå ser de i grunnen veldig ok ut:

Hennes høyre bakfot er blitt veldig fin, den hadde de største såra etter skaden, og fikk på denne BurnGel Dressingen, som var meget effektiv. Dessverre var det bare en slik “pad” i pakningen vi fikk forskrevet (reseptbelagt), så vi prioriterte den verste foten, og den er nå best!! Hennes venstre bakfot verker mere, og har vært temmelig tykk en kort periode også, men der tørker det også fint opp nå! Takk og lov for det :-)

Så kjørte vi en tur, som om ingen ting hadde hent:

Så da ble det heldigvis bare 14 dagers treningspause på damen, nå er det tilbake til “striskjorta og havrelefsa” igjen ;-)

Også Ardvinna fikk seg en fin trimtur i går, undre sal til klatrebakken i Remarka. Og etter dusjen – er det rett ut og rulle seg, har ingen forfengelige tanker denne damen, skinnende blank varer ikke lenge. Så rekker hun knapt rulle seg, før hun kommer til meg for å jage vekk de andre damene ;-)

Ardvinna har forresten fått en “liten dosen” med Renata Monie igjen, men hun fant i grunnen svært lite på henne. Bekken og venstre baklår har utviklet seg veldig siden sist, og hun beveger seg veldig fint og riktig nå. Renata var nesten litt overrasket over utviklingen, og da er det jo bare å fortsette slik jeg har gjort, vi gjør heldigvis noe rett ;-).

Angående dette at hun slår seg så veldig på sitt venstre framkne i hurtig trav, så mente Renata at dette også kan være noe muskulært, og ikke bare relateres til skoning/balansering. I skritt og rolig trav (så fort JEG kan løpe) vises ikke noe muskulære problemer i frampart. Så vi skal filme damen i hurtig trav fra begge sider, for å se hvordan musklene jobber – og OM det er noe “muffens” å finne der.  Nå har vi eid damen i et drøyt år nå, og MYE har skjedd på dette året med hensyn på skjevheter og problemer Ardvinna hadde. Fra å være temmelig skjev, og med mange låsninger etc i bekken, har problemene flytta seg framover. Det er i grunne ikke så rart. Ardvinna har vært skjevt belasta over lang tid, og når en får fiksa på problemene bak, må også framparten “komme etter”. Hun er jo ikke delt på midten, så det skjer en “dominoeffekt” muskulært når en løser opp på de store problemene. Men det går den rette veien, og klarer vi å få retta opp damen så mye at hun kan trave et løp UTEN å galoppere, så kan hun fort få fine premier :-) Jeg er optimist !!

Annelise