søndag 19. august 2018

Hauk Viktor hjemme igjen :-)

Da er tidenes ferie over for Hauk Viktor. Knappe 12 uker har han vært på fjellbeite i Alvdal sammen en gjeng åringshingster og kost seg. De har åpenbart løpt og herjet en del, bygget masse muskler og målt krefter en hel sommer. Nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen - og gutten skal forberedes for høstens happening; Klasseløps auksjon 2018  😃.

Det blir tre uker med pussing, mat, shining og grooming fra topp til tå, litt pedikyr må også til;



Så skal vi trene på å stå pent ... 😊:



Øvelse gjør mester 😉



Og sist men ikke minst løpe pent i trav 😂



Jammen godt auksjonen ikke er i morra, vi kan trenge et par-tre uker på å finpusse på dette 😎.

Gutta på fjellet var i fin forfatning. Noe bustete og forvokste høver. Men en markkur, mors striglekasse (og fôr-kasse) samt fattern's rasp for gjør underverker. Nå skal vi stelle godt med Viktor og forberede han etter beste evne. Det blir rart å selge ham, men Eldjenta er jo bare 9 år, og har mange år igjen som avlshoppe, måtte det komme flere like fine gutter senere. Hun er drektig igjen med Bork Odin, så til våren kommer en helbror/søster igjen, og så skal hun på nytt "date" Bork Odin.

Helsøster Viktoria har vært uheldig og skada seg. I utgangspunktet "bare" et lite sår på forsiden av kodeleddet høyre bak. Men, så hovnet hun veldig opp etter et par dager, og fikk høy feber (38.8) så da gikk turen til veterinærklinikken på Steinkjer. Vi var redde for at det lille såret var dypt, og gikk inn til leddet, men heldigvis ser det ut til at infeksjonen ikke gikk helt inn til leddkapsel, men "bare" i huden/vevet omkring. Leddet var fylt med blod, og ble derfor skyllet. Røntgenbilder av leddet var helt rene, så vi håper og tror det lille såret nå gror fort, og vi kan komme igjen med trening igjen. Hun har bokshvile for tiden, og i dag har Jørgen vært ute en liten luftetur i øsende pøsende regn med damen (godt det finnes noen i familien som liker regn ... 😂💦 .



Er så fornøyd med fineste Viktoria, gleder meg til hun blir bra og vi kan kjøre tur igjen.




Lillesøster Hauk Vikki vokser som bare det, og ser ut til å bli like langbeint som sine eldre søsken, men har arva samme kort-korte pelsen som også Dag Åsa har (begge etter Åsajerven). Artig å se disse gene som går i arv; fasinerende !



Dag Åsa og Vikki henger mye sammen ute, skulle nesten tro de selv viste de er søstre.



Dag Åsa er ei relativt lita mærr, og Vikki vil no vokse forbi søstra si, ser ut til å bli stor som sine eldre søsken.



Og vakker, med bless og sokker 😍.

Bella og Dag Åsa trener på som før, og så snart det blir ei lokalkjøring i distriktet skal Dag Åsa få lufte seg i banen igjen.

Ha en fin kveld, Annelise





søndag 5. august 2018

Kjempeflott 3.plass til Dag Åsa :-D

I går ble det endelig lokalkjøring på Nossum igjen etter en lengre pause pga dette utbruddet av Salmonella på østlandet. Dag Åsa har gått på beite i sommer, hatt et par uker helt fri men ellers fått trent godt, og mest under sal på rideturer i marka. Ridetreningen samt en liten endring i sko/balansering gjorde susen, og i går gikk hun et nesten feilfritt travløp til ny flott rekord; 1.38.6 😁💪.

En anelse ute av balanse på første bortre, men kusken klarte mesterlig å holde henne på beina (😂😇- sjølskryt er vel skrytt ? ). Nå kjenner jeg "lusa på gangen", og vet hva Dag Åsa klarer og ikke klarer, så min oppgave i går var stort sett bare å støtte henne det beste jeg kunne.

I siste sving skjøt hun fart! Hun er selvgående og sterk, og går til mål så det suser etter. Det var utrolig godt å kjenne at Dag Åsa selv fikk bedre selvtillit når balansen stemte, og oppløpet var det beste hun har prestert på travbanen så langt. Godt med en opptur for Dag Åsa, og godt å fastslå av hun er på rett vei. Det blir traver av damen her, bare vi gir henne den tiden hun trenger.

Vinneren av løpet ble B.B. Aylar 36,7 (Stine Kvernberg) forran Remo 35,8 og vår egen Dag Åsa 38,6.



Etter løpet ble det en velfortjent dusj og litt lunch før vi kjørte hjem til resten av flokken igjen.

Jørgen hadde planer om å filme løpet, men det ble for spennende så vi har bare en liten filmsnutt fra varminga, det for gå for denne gangen 😉.



Filma i sakte kino for å se om ny balanse stemte bedre, og det gjorde det; klokkerein i travet, og da ble det lettere å holde seg i riktig gangart for Dag Åsa :-)

Ha en fin dag, Annelise