Ubeskrivelig deilig :))

Var Ardvinna’s seier i går, en smule overraskende, og derfor enda mere morro :) På forhånd hadde jeg forventa at de fire unge guttene på strek (Ardvinna med flere hadde 20 meters “alderstillegg”), skulle gjøre opp om trippelplassene seg i mellom, men jammen tok hun “rotta” på hele feltet, og VANT :)) Hørte på RD’tvn at kommentatoren der sa hun “sjokkvant” for fire starter siden. Det var ikke noe sjokk for meg, jeg hadde faktisk ventet på en den seieren jeg. Men i går håpa jeg på en fin premie, bak de unge talentfulle hingstene på strek.

Her fra defileringen, hennes “fastkusk” var tilbake fra sin ferie, og kjørte et perfekt løp i går. Hun hadde bakspor på tillegg, og havna naturlig nok bakerst ut fra start. Men Andre H. Stensen disponerte bra, og eneste oppgave han fikk av meg før løpet av; “kjør feilfritt, da er hun god” – Og jammen så god at hun VANT :)

I drøye spor kom hun i “langflate” kliv og plukka hest etter hest. Hun ligger langflat og traver i stil som et concord-fly hehe.

Hun går til mål Ardvinna, og da hun passerte oss i stallsvingen for siste gang, forsto jeg at dette ville bli en trippelplass, hun hadde størst fart av alle. Kusken sa etterpå at hun ble litt “lat” da hun kom i tet, hun ville ikke løpe fra feltet, bare vinne med en halvmeter – det er nok det mener damen ;-) Hun passa på og holde de andre et hestehode bak, svarte opp ethvert angrep, men travet ikke fortere enn at hun sikret seieren; løpshode kaller man slikt ;-) .

Svært lykkelig!! rett og slett så glad at smilet hadde gått rundt om ikke ørene hadde stått i veien.

Video fra løpet;

Endringer før løpet;

Ardvinna gikk skoløs i sitt seiersløp den 18 april, og har ikke hatt på sko etter det løpet. Dernest fulgte en 3. plass, så galopperte hun seg bort i de to neste løpene. Dette har selvsagt ført til div hodebry og spekulatoren har gått på høygir (den sitter mellom ørene på Jørgen, spekulatoren altså).

For en og halv uke siden var Renata Monie oppover, og gikk over damen. Hun fant svært lite å plukke på, bekken/venstre bakfot problematikk var MYE bedre, bare litt stivhet i nakken (høyre side) som ble behandlet. Vi diskuterte litt dette med at hun slår seg så veldig på V framkne, og Renata ville vi skulle ta video av henne i hurtig trav fra begge sider, for å se om det er muskulære årsaker. Det har vi ikke fått mulighet til, men Jørgen sin spekulator har gått på hover og beinvinkler.

Siden hun har gått skoløs, har vi ikke verket henne, og det viser seg at hun har svært god hovvekst, og faktisk var blitt alt for lang på tåa! Dermed ble det klippet av overflødig tå/hovvegg, og jeg filmet henne selv fra sulky i siste arbeid på tørsdagen før helga, et par still-bilder fra video’en viser Ardvinna sitt problem (av av henne mange “skjevhet-problemer”):

Hun er “nyklippet” men har boots på for ikke å bli sårbeint. Stort sett gikk hun fri slik det vises på det øverste bildet, men i blandt klasker hun sin H framhov i V kne.

Hun er veldig “fransk” i beinstillingen på H foten sin (hoven dreier utover), og det er mest sannsynlig hovedårsaken til at hun slår seg så veldig. På forniddagen i går, før løpet, tok jeg fram ei rasp, og fila vekk mye hovvegg på utsiden – jepp – utsiden (!) pga vekt (Jørgen kan forklare – han er fysikeren og kan dette med masse og bevegelse;-). I tillegg raspet jeg henne godt inn på tåa, og faktisk litt skjevt – dvs jeg tok mest på utsiden, for å “tvinge” overrullingen mere rett fra og ikke utover.

Så – sammen med litt nakkebehandling av Renata og litt hovstell av meg og Jørgen, ble det et løp i BARE trav på Ardvinna, og da er hun god, rågod :)))

Annelise

I vogn igjen :)

Så har hun vært ute på kjøretur igjen Eldjenta, denne gangen uten Blessen som støttekontakt, og det gikk helt utmerket. Hun har alltid vært fin å kjøre, aldri vist tegn til å være bakredd eller på noen som helst måte redd for vogna bak, så jeg hadde både tro og håp om at det KUN var dette nummerskiltet som skremte henne på Orkdalen, og ikke selve vogna bak. Heldigvis stemte dette.

Vi rensa sårene før vi kjørte ut, og nå ser de i grunnen veldig ok ut:

Hennes høyre bakfot er blitt veldig fin, den hadde de største såra etter skaden, og fikk på denne BurnGel Dressingen, som var meget effektiv. Dessverre var det bare en slik “pad” i pakningen vi fikk forskrevet (reseptbelagt), så vi prioriterte den verste foten, og den er nå best!! Hennes venstre bakfot verker mere, og har vært temmelig tykk en kort periode også, men der tørker det også fint opp nå! Takk og lov for det :-)

Så kjørte vi en tur, som om ingen ting hadde hent:

Så da ble det heldigvis bare 14 dagers treningspause på damen, nå er det tilbake til “striskjorta og havrelefsa” igjen ;-)

Også Ardvinna fikk seg en fin trimtur i går, undre sal til klatrebakken i Remarka. Og etter dusjen – er det rett ut og rulle seg, har ingen forfengelige tanker denne damen, skinnende blank varer ikke lenge. Så rekker hun knapt rulle seg, før hun kommer til meg for å jage vekk de andre damene ;-)

Ardvinna har forresten fått en “liten dosen” med Renata Monie igjen, men hun fant i grunnen svært lite på henne. Bekken og venstre baklår har utviklet seg veldig siden sist, og hun beveger seg veldig fint og riktig nå. Renata var nesten litt overrasket over utviklingen, og da er det jo bare å fortsette slik jeg har gjort, vi gjør heldigvis noe rett ;-).

Angående dette at hun slår seg så veldig på sitt venstre framkne i hurtig trav, så mente Renata at dette også kan være noe muskulært, og ikke bare relateres til skoning/balansering. I skritt og rolig trav (så fort JEG kan løpe) vises ikke noe muskulære problemer i frampart. Så vi skal filme damen i hurtig trav fra begge sider, for å se hvordan musklene jobber – og OM det er noe “muffens” å finne der.  Nå har vi eid damen i et drøyt år nå, og MYE har skjedd på dette året med hensyn på skjevheter og problemer Ardvinna hadde. Fra å være temmelig skjev, og med mange låsninger etc i bekken, har problemene flytta seg framover. Det er i grunne ikke så rart. Ardvinna har vært skjevt belasta over lang tid, og når en får fiksa på problemene bak, må også framparten “komme etter”. Hun er jo ikke delt på midten, så det skjer en “dominoeffekt” muskulært når en løser opp på de store problemene. Men det går den rette veien, og klarer vi å få retta opp damen så mye at hun kan trave et løp UTEN å galoppere, så kan hun fort få fine premier :-) Jeg er optimist !!

Annelise

2-årsdag med sårstell og sånt :-/

Jaja, ikke lett å bli 2 år, når dagen feires med sårstell:

Etter ulykken på Orkdalen for 14 dager siden, har vi jobbet med sår. To damer på skadelisten, Eldjenta med sår og Sunflower med hovbyller OG hematom i baken:

I allefall er det den foreløbige diagnosen til veterinærene ved Melhus hesteklinikk på Vollmarka. Vi har hele tiden trodd det var en skikkelig strekk eller muskelbrist, men veterinærene mener det skylles et slag/spark/bitt i luftegård. Hun skal ha enda en uke hvile, så skal vi se hvordan hun beveger seg i vogn. Er tatt av finadyne nå, og beveger seg i grunnen veldig ok, så vi håper hun snart kan settes i trening igjen.

Men tilbake til 2-åringen; lille store Eldjenta vår <3. Det er altså litt av ei dame, et gemytt som nesten mangler sidestykke, noe så intens og utolmodig skal en vel leite lenge etter. Men snill her hun :)) Sårstell har til tider vært en utfordrende oppgave. Det var i ferd med å gå lymfangitt i venstre bakfot, og jeg sleit litt noen dager før jeg fikk kontroll på det. Nå er heldigvis begge bakbeina i normal tykkelse, ventre bak har sluttet å se ut som en “tømmerlegg” …phu !! Litt hoven er hun enda på bildet over, og det verker godt, men det har utviklet seg veldig positivt i helga, så jeg må nesten ta nye bilder som viser hvor “pent” det er nå :-)

“I vogn”;

Så har vi hatt en test-tur “i vogn”. Vinge Blessen fikk en dag på jobb som Mentor igjen, og jammen er det godt å ha en litt små-lat gammelvallak på stallen til slikt bruk. Nå er også Ardvinna av det særdeles kalde og stødige slaget hest og også, men i løpsform, og ikke like bedagelig som Blessen, men stødig som et fjell (og det er veldig deilig med slike iskalde hester :-)).

Så da var vi tilbake et år i tid igjen, i fjor gikk vi masse slik på tur, og alerede da var Eldjenta like stor som Blessen, nå er hun en del større ;-) og det ser unektelig litt rart ut å ha det største hesten betta fast slik, men det funker. Fikk testa ut om Eldjenta var blitt redd vogna, og det er hun IKKE ! Tusla avgårde som om ulykka på Orkdal ikke hadde skjedd, så det er nok bare å spenne henne for vogna igjen.

Fredelige Hjelpdalen er et paradis på jord, en fin plass å kjøre når slike “nervebunter” skal testes. Eldjenta er utstyrt med et nervøst lynne fra naturens side, men har fungert veldig fint i vogn fra første kjøretur, og hun har taklet masse skumle saker veldig godt. At hun “flippa” så totalt av å få et nummerskilt i mellom beina er bare slik hun er; nervøs. Tror hverken Blessen eller Ardvinna ville ha leet på et øyelokk en gang av noe slikt, men Eldjenta er av et helt annet slag, og der er det bare å legge inn sikkerhets marginer i fulle monn. Men hun er heldigvis trafikksikker! Det har vi trent masse på, men vi har ikke “trent på” nummerskilt dinglende mellom beina. Men turen sammen gammelvallaken gikk så greit, at det er nok bare å spenne henne for vogna å ta opp igjen treninga :)

Annelise

Noen lever bekymringsløst liv ;-)

Og det er dem lille flokken som har startet rekordtidlig på utesessongen :) De står på “skogsbeite”, og skal få være der “nede” til de har spist opp alt av kratt og småskog ;-) Bringebær-krattet går ned på høykant, tror det er en skikkelig favoritt på menyen til vår gjeng. Litt ekstra morro er det å “studere” spisemetoden..hehe. Polo er mest raffinert, han starter neders på kvisten, og “sklir” oppover og skiller av bare bladverket. Blessen og Bromle er mere “grovspiste”. De knekker av bringebærbusken “midt på treet” og jafser i seg både kvist og blader, mens Utopia står å plukker ett og ett blad :-).

De får stå nede på skogsbeite så lenge det er mat nok der, kanskje en ukes tid til ? Vi får se, det er i allefall greit å ha de der nå, masse skog og le for vær og vind. Nå har det vært en usedvanlig mild og tidlig vår, og Polo får på seg teppe til natta, siden han er barbert.

Annelise

Hurra for 17. mai :-)

Heldigvis har vi nasjonaldagen vår, kan vifte med flagg og rope HURRA. For på hestefronten er det ikke mye å rope hurra for om dagen :-/

Det går trått, med to hopper på skadelista, og den 3. bryter travløp, tja, da er det heller en smule motgang og tunge motbakker vi snakker om. For å ta det siste først; Ardvinna med Blekkan i setet, brøt etter to galopper på Leangen i går. I følge kusk slår hun seg selv over i galopp, klasker høyre framhov i venstre framkne så det smeller og hun feiler. Ikke helt nytt det, bruker knebelegg, og det ene er temmelig oppskrapa, så vi vet hun slår seg. Men i går ver det altså i følge kuske årsaken til begge galoppene.

Ellers er hun frisk og fin, sprek, og treningsvillig, men helt håpløs å balansere :-( Vi har prøvd masse ulike varianter når det gjelder sko, ikke sko, busser, lette tunge osv osv. I går gikk hun skoløs i løpet, det har fungert fint tidligere. Nå har hun skoløs siden seiersløpet 18 april, men har så god hovvekst, at vi burde ha verket henne inn på tåa og ned på draktene til løpet i går, hun hadde rett og slett alt for mye hov “å drasse på”.

Veldig synd hun er så vanskelig å balansere Ardvinna, for de (få) gangene vi har truffet rett har hun gjort gode løp, ellers har hun fått ødelagt løpene pga galopp. Hun er på grensen til å være linjetraver også, bredder på ingen måte ut slik Vinge Blessen gjør, så enten smeller bakhover inn i framhover, og/eller hun slår seg selv på kne (spesielt V framkne). Ok – det var den kjipe “nyheten” – jeg får vidrere til neste;

Sunflower;

Har vært skikkelig dårlig, og vi, samt et par-tre veterinærer, har klødd oss i hodet og hatt “spekulatoren” på høygir for å si det pent. Etter siste besøk på Melhus hesteklinikk i går, kom vi et stykke videre, hun er HELDIGVIS IKKE forfangen, hun har hovbyller på BEGGE frambeina…. Ja – det er faktisk mulig ! Etter piggsessongen skodde vi om til lette aluminium sko, og etter det har det faktisk blitt hovbyller på begge frambeina. Vi hadde veterinær på stallen fredag 13 mai, som mente hun måtte være forfangen, og JA, på måten hun gikk, eller ikke fikk til å gå, så hun veldig forfangen ut. Men ingen forsto hvordan hun kunne ha blitt det ! Men det er bakparten som vi har vært bekymret for, hun har siden prøveløpet på Orkdal, vist en økende grad av vont i skinka!!

Starta med at hun ikke fikk til å trave i trening, gikk bare i pass og tølt (eller noe sånn ca midt i mellom). Kutta ut trening, og begynte å feilsøke. Sendte inn blodprøve; ikke økning i muskelverdier, dvs ikke krysslammelse. Tok av sko, la på nye sko, men hun ble bare stivere og stivere i bakparten. Samt at det ble en diger (på str med en minihåndball) steinhard kul på venstre lår. Direktelink til en video for spesielt interesserte; http://www.youtube.com/watch?v=hMlA2cRz-5E viser hvordan hun strever både med venstre bak og begge frambeina. På Hesteklinikken tok de ultralyd av musklene i venstre skinke, og i den dypden proben gikk, så vi ingen tegn til skader i muskefiber/vev. Veterinærene på klinikken (hele tre til stede denne dagen) var vel enige om at det mest sannsynlig har vært et hematom der (en stor væske/blod ansamling) etter et spark/bit etc. Den ene hovbyllen har vi selv drennert ut med honning (!!) og den andre ble skåret opp på klinikken. Og vips, så går hun som normalt med frambeina, men fremdeles strever hun med “ett eller annet” i skinka. Hun skal få 14 dager fri nå, settes forsiktig i gang, og går det i normalt ganglag (dvs IKKE pass og tølt) så øker vi gradvis. Har hun fremdeles problemer – så får vi ta stilling til det da!

Eldjenta;

Gikk det først veldig bra med etter ulykka på Orkdalen, men så blussa det plutselig opp i venstre bakfot, og der har det muligens gått lymfangitt i “skiten”. Vi jobber med saken, og må vel på en ny og større dose antibiotika om det ikke gir seg. Hun både går og løper som normalt, så det ser ut til at det bare er de store, overfladiske sårene som er problem og ikke skader på ligamenter og bein etc under. Jørgen holder også på å utrede en rapport ang. sulkyen, som sendes til produsent, for den hadde alvorlige mangler i flere sveiser, og selve sikkerhets bøylen hadde en sveis som nesten bare var til pynt, så dette må de gjøre utbedringer på i Finnland !!

SÅ; en GLADNYHET; Polo Sunshine er kommet hjem igjen:))

Endelig, et positivt innslag i bloggen, på søndagen henta jeg hjem Polo-gutten vår igjen :) Line kjøper tilbake sin første og største heste-kjærlighet, og det er bare en hake ved dette; Yellow Fellow må da selges. Men jeg tror Line har vært såpass mange runder “i seg selv” angående dette, og gjør akkurat det HUN mener er best for henne nå. Line er avgangselev ved Rytterlinja på Melhus Videregående, og har lyst til å trappe litt ned på dette “konkurranse-jaget” og sprangsport en periode. Yellow er en hest som både krever og tåler MASSE trening, og blir forhåpendligvis solgt til noen som har bedre tid og penger til å satse på sprangsporten. Polo kjøpe vi første gang i mai 2005, han ble solgt da midt i første året på Rytterlinja (jan 2008) da Line trengte en litt større hest med større potensiale og kapasitet. Og nå har hun altså kjøpt go’gutten tilbake;

Her er kontrakten signert, og to stk lykkelige individer :)))

Jeg tok med gutten hjem til Stjørdal, og resten av flokken;

Selv om Blessen & Bromle kjenner Polo fra før, viste de stor interesse, og Utopia var kjempenyskjerrig, og veldig opptatt av å vise at “jeg er bare et føll, så vær snill med meg” :))

Så det gikk helt uproblematisk å slippe gutten sammen den lille flokken ute :) Polo som jeg husker som en “stor” hest, er jo bitteliten ;-) Han er faktisk mindre enn Eldjenta, men det sier mere om sistnevnte. Polo er ca 153 – 55cm på manken, og så har han diger manke, så selve hesten er faktisk ganske liten, og mindre enn 2-åringen vår :) Nå skal han stå på beite sammen resten av gjengen til Yellow blir solgt, og bare kose seg sammen gamle kjente og ei ny lita hoppe som er blitt en stor beundrer av den flotte Welsh cob gutten til Line :)

Annelise

Det ble sommer :-)

Enn det, at sommeren kom så brått, vi har hoppa over våren, og gått rett på sommeren, med 20 varmegrader og sol :-)

Den lille flokken får gå nede på "Lynkyl åkeren" nå, eller nerbeitet som jeg kaller det. Det har vært "villniss" der nede i flere år, men etter å ha hatt hestene der de siste åra, blir det bare bedre og bedre. Bromle, Blessen og lillesøster Utopia for kose seg der nå når det ble sol og sommer. Eldjenta får gå litt "fram og tilbake", mens traverdamene må belage seg på et liv i luftegården litt til.

Ellers så går det bra med Eldjenta, sårene gror overraskende bra, og hun har berget over all forventing. Jeg er fremdeles litt rød og blå, men det går snart over. Sunflower har nok pådratt seg en skikkelig strekk eller noe i den duren i "baken" - eller låret, hun er ikke helt patent i travet enda, så når vi får veterinærbesøk til Eldjenta i morgen, blir det vel like nødvendig med en sjekk av bakparten til Solsikka vår. Blodprøven viste ingen økning i blodverdiene, så det er ikke snakk om krysslammelse.

Ardvinna er fremdeles uforskamma frisk og sprek, og skal gå løp neste mandag. Det er like spennende hver gang, og siden Andre H Stensen er på ferie, blir det Blekkan i setet, ingen dårlig vikar det akkurat ;-)

Annelise

Tre damer på skadelista :-/

Sånn, da er både jeg, Eldjenta & Sunflower på skadelista ! Trivelig! Sunflower pådrog seg en strekk i en lårmuskel (M. biceps femoris) for en tid siden, mulig i prøveløpet, og er satt på finadyne for å få "mørnet" muskelen litt. Den er enda hoven og litt varm. Eldjenta og jeg hadde en utrivelig episode i går, bare sånn for å avslutte en ellers superfindag…

Første helga i mai er det utstilling, 2-årsrektrutt og lokalkjøring i Orkdal, vi har stilt de siste årene, og hatt trivelige helger i Orkdal. Det lå det an til også i år  . . . men det gikk ikke helt etter planen. Meldte to hester til utstillinga som er i dag (søndag), Eldjenta og Sunflower. Pga muskelstrekk og finedyne måtte vi trekke Sunflower (dopingreglemang). Og så avslutta vi gårsdagen med et *pang* – og dermed havna vi på skadelista Eldjenta og jeg også.

Veldig synd at dagen skulle ende slik, for den starta jo så bra. Vi kom i god tid, sela på og tusla ut for å gjøre oss kjent i området. Eldjenta har et nervøst lynne, som vi har jobba mye med, og hun takla det meste i går med stoisk ro. Var flink i banen og oppførte seg meget pent. Takla traktor som kjørte forbi, og alt var bare fryd og gammen.

Her tusler vi i hesteringen og venter på at det skal bli vår tur og kjøre en runde og vise seg fram fra sin beste side. I en moderne (og relativt ny) langvogn med sikkerhetsbøyle og slagreim på (for ekstra sikkerhets skyld). Noe som skulle vise seg å være særdeles smart i går !!

Her gjør vi holdt for dommere, for vi kjører 8-tall og en runde rundt banen.

Etter selve to-årsrekrutten skulle vi ta et lite arbeid på banen, kjøre litt sammen de andre hestene som varmet for lokalkjøringen, og alt gikk så flott og fint til vi vente opp og skulle tusle tilbake til stallene for dusj og stell. DA SMALT det bokstavelig talt.

Fikk høre i ettertid av folk som satt like vet å så episoden, at nummerskiltet løsnet, og skled ned mellom beina på Eldjenta – som fikk fullstendig panikk. Hun gjorde som hester i panikk gjør; slo fra seg, og ville kvitte seg med dette skumle som flagra mellom beina hennes, jeg er sta, og ville ikke av vogna, ville roe jenta og få kontroll over situasjonen. Men jeg ble sparka ut av vogna tilslutt. Festet til sikkerhetsbøylen røk, og Eldjenta kom over bøylen. Der ble hun hengene – mens jeg ble liggende i banen.

Eldjenta henger i bøylen med folk jobber for å få av henne sæle og vogn, slik at hun får satt ned bakbeina på bakken igjen. Jeg ligger like ved, og var temmelig forslått. Hun var rolig Eldjenta helt til de fikk av vogna, og DA ville hun avgårde igjen;

Og fyker avgårde i panikk, og vogna blir med på slep da tøylene henger se fast i den … :-/

Hun løper mot utgangen, og blir stoppet av porten heldigvis !!

Vogna som ble “vrakgodts” etter turen har hun kvitta seg med, og deler av sela (som også er bare vrak nå) henger delevis på Eldenta. Derfra gikk turen opp opå låven og i vaskeboks. Noen (jeg vet ikke hva de heter enda) fikk dusja Eldjenta, og kjølt ned beina hennes, og fra vaskeboksen gitt turen rett til veterinæren. Lise Westergren som skulle ha en hyggelig dag med unger og ponnikjøring – måtte en tur innom jobb gitt, og reparere “kjærringbein” og hestebein. Jeg ble truffet av flere spark på innsiden av lår/kne og på leggene, samt venstre hånd etter hun kom over bøylen. Nå er det påbudt med langvogn til 2-åringer, og det er vel og bra, men hadde dette skjedd med hest i vanlig sulky – ville det gått hardt utover kusk (noe f.eks Noralf Brækken og Atle Solhus vet en del om dessverre).

Her er vi begge to til behandling, jeg har fått ispose (frosne grønnsaker fra kjøkkenet) og Eldjenta sine bein blir behandlet omhyggelig av Lise. Det så rett og slett ikke pent ut;

Tårene trilla hos meg da jeg fikk se beina til Jenta, ikke av egen smerte, men av sjokk, og av frykt for skadeomfanget. Lise behandlet omhyggelig, rensa, kjørte på med antibiotika og smertestillende, betennelsessdempene og “full pakke” mao. I går var det for tidlig å si noe om sener og bein – om det var bare skader i hud eller lengre inn. I dag har Jørgen vært å gått tur med ei veldig opplagt Jente, som ikke ser ut til å ha vont, så pr i dag ser det ut til av vi har berget med sårskader… Takk og Lov :))

Det er med stor sannsynlighet den akutte behandlingen som ble satt i gang i går, som er årsaken til at Eldjenta i dag ser uforskammet frisk og opplagt ut. Den store faren med slike sår, er infeksjon, DA har man litt av en jobb å gjøre. Nå ser det ut som det har tørka bra opp, og *knock on wood* det går bra så langt. Kjørte innom apoteket på vei hjem i går, og henta en antibiotika, og en BurnDress Gel som skulle sitte på noen timer, og den var veldig effektiv. I tillegg rensa vi med klorhexidin, og smurte på Apolar med dekvalin krem. Salve bare sklir av slike veskende sår, mens krem sitter, og samtidig slipper ut væsken. Så har vi henta fusidin salve og krem, samt anitbiotika og finadyne, og håper det kurerer Eldjenta fort.

Veterinær Lise kommer innom stallen på onsdagen og ser til Eldjenta, slik det har utviklet seg til nå, tror jeg hun får bruke mere tid på Sunflower på onsdagen. Hennes muskelstrekk/overbelasning eller hva det no er, sitter litt dypere, får håpe det er bare tid som skal til, og at det leges greit etter hvert.

Og selv er jeg pyntet i rødt, hvitt og blått nedover beina (det hvite er min hudfarge ..hehe) og har pr i dag fine rød/blå kuler flere steder, men ingen alvorlige skader, bare generelt litt forslått.

Jaja, det ble en utrivelig og kostbar affære på mange vis i går. Sylky og sæle kondemnert, men både hest og kjærring ser ut til å ha berga bra, og det er det viktigste :)

En mørbanka Annelise :-)

Pent steg i Utopia :)

Nå som det endelig er bart, vår og fine forhold på ridebanen, fikk jeg filmet lille Utopia i “fri dressur”, og jammen er det et flott steg i denne Spikeld datteren også. Det er svært mange gode hopper etter Spikeld, så det var slettes ikke “feil” å få et hoppeføll i fjor. Hun er ikke så stor Pia, og pr i dag en smule overbygget bak, så hun er i full vekst enda. Ikke sikkert hun blir så mye større enn storebror Vinge Blessen, men en ting er sikker; i travet, så er det IKKE størrelsen det kommer an på.

Jeg liker det jeg ser når Utopia svever rundt i fritt trav på ridebanen, her er det luft i steget, som er lekker :-))

Det hadde vært skikkelig morro om hun lever opp til sin fars store evne til å å produsere GODE hopper :) Ser jo lovende ut så langt !

Annelise

Besøk av Skogens Konge (eller dronninger)

Ok, ikke hest, men fire føtter i det minste :) Det er masse Elg i skogen rundt Trøen, og ikke så uvanlig å møte på disse store, mektige dyra. Men – det er ikke så ofte jeg har kamera tilgjengelig, de fleste av mine “dagligdagse” bilder blir tatt med mobil eller et bittelite lommekamere, men på mandagen hadde jeg skikkelig kamera i bilen da jeg skulle hjem på kvelden. Hadde vært på Leangen med Ardvinna, og DA er det skikkelig fotoapparat med.

Dermed fikk jeg knipsa kompisene til hestene våre, flotte dyr, får et lite kapittel i bloggen min de også, selv om det er klovdyr og ikke entåa hest ;-)

Hyggelig med besøk av damene til Skogens Konge :-)

Annelise

“Bare” et hurtigarbeid i går ;-)

Ble det på Ardvinna gitt. Hun har stort sett bare “stått på ladning” siden siste løpet, vært på noen koselige tusleturer i marka, og jogga litt løs på ridebanen – for å samle overskudd. Vel, vi har kanskje samla litt i overkant ?? ;-) For mye energi, og brunstig i samme slengen, ble litt mye i topplokket i går, hun hun var stri og feila fra start. Ardsvinna er veldig “dum” når hun feiler, for hun må nesten helt nede i skritt for å finne travet igjen, havna langt bak, og på en sprint så er løpet kjørt da.

Kusken sa etter løpat at det ble bare ei treningsøk for damen, han ville ikke hardkjøre henne bare for kanskje å kapre siste premie, de jogga gjennom, kom i mål med dottene i, helt ukjørt. Veldig ok vurdering synes vi, ingen grunn til å kjøre henne langt nede i “kjelleren” for siste premie, da er det bedre å ta det som ei trening, og komme sterkere tilbake.

Jaja, sånn er det vist å ha hoppe (eller sa dem mærr på Leangen i går mon tro ? de damene jeg prata med etter løpet?? . . . hehe). Hopper og brunst er vistnok et eget kapittel i travet, nytt for meg som bare har hatt valakker og hingst i trening, og nå har vi hele fire, jepp; FIRE hopper (les:mærrer hehe) på stallen. Sånn kan det gå ;-) Nå trives jeg utmerket med våre damer jeg da, så vi får no bare ta de brunstene som kommer, og satse på at de ikke blir brunstige HVER gang de skal ute å trave løp!

Her skal vi ute å varme før løpet, hun er nå lekker uansett plassering i travløp Ardvinna :)

Helgetrim;

Må nesten ta med noen bilder fra ei økt på ridebanen med Sunflower og Eldjenta. På nyhorva bane fikk de løpe fritt de to unge damene, og da tar de seg ut og trimmer :) Eldjenta er blitt veldig stor, omtrent like stor som Sunflower faktisk. Så det betyr vel at Sunflower er ei normal – mot lita varmblodshoppe, mens Eldjenta blir ei stor kaldblodshoppe. De er veldig flotta sammen, og gode venner, og koser seg virkelig når de får målt krefter på ridebanen;

Fine jenter :)

 

En liten pust i bakken, mellom slagene!

Eldjenta er så utrolig vakker og flott (hilsen STOLT oppdretter ;-)

Så litt trim igjen.

Sunflower har mange uttrykk den damen, full av liv og rør :)

Men jammen er det godt å få litt kos av Jørgen etter endt treningsøkt :)

Annelise