Jaja, ikke lett å bli 2 år, når dagen feires med sårstell:
Etter ulykken på Orkdalen for 14 dager siden, har vi jobbet med sår. To damer på skadelisten, Eldjenta med sår og Sunflower med hovbyller OG hematom i baken:
I allefall er det den foreløbige diagnosen til veterinærene ved Melhus hesteklinikk på Vollmarka. Vi har hele tiden trodd det var en skikkelig strekk eller muskelbrist, men veterinærene mener det skylles et slag/spark/bitt i luftegård. Hun skal ha enda en uke hvile, så skal vi se hvordan hun beveger seg i vogn. Er tatt av finadyne nå, og beveger seg i grunnen veldig ok, så vi håper hun snart kan settes i trening igjen.
Men tilbake til 2-åringen; lille store Eldjenta vår <3. Det er altså litt av ei dame, et gemytt som nesten mangler sidestykke, noe så intens og utolmodig skal en vel leite lenge etter. Men snill her hun :)) Sårstell har til tider vært en utfordrende oppgave. Det var i ferd med å gå lymfangitt i venstre bakfot, og jeg sleit litt noen dager før jeg fikk kontroll på det. Nå er heldigvis begge bakbeina i normal tykkelse, ventre bak har sluttet å se ut som en “tømmerlegg” …phu !! Litt hoven er hun enda på bildet over, og det verker godt, men det har utviklet seg veldig positivt i helga, så jeg må nesten ta nye bilder som viser hvor “pent” det er nå :-)
“I vogn”;
Så har vi hatt en test-tur “i vogn”. Vinge Blessen fikk en dag på jobb som Mentor igjen, og jammen er det godt å ha en litt små-lat gammelvallak på stallen til slikt bruk. Nå er også Ardvinna av det særdeles kalde og stødige slaget hest og også, men i løpsform, og ikke like bedagelig som Blessen, men stødig som et fjell (og det er veldig deilig med slike iskalde hester :-)).
Så da var vi tilbake et år i tid igjen, i fjor gikk vi masse slik på tur, og alerede da var Eldjenta like stor som Blessen, nå er hun en del større ;-) og det ser unektelig litt rart ut å ha det største hesten betta fast slik, men det funker. Fikk testa ut om Eldjenta var blitt redd vogna, og det er hun IKKE ! Tusla avgårde som om ulykka på Orkdal ikke hadde skjedd, så det er nok bare å spenne henne for vogna igjen.
Fredelige Hjelpdalen er et paradis på jord, en fin plass å kjøre når slike “nervebunter” skal testes. Eldjenta er utstyrt med et nervøst lynne fra naturens side, men har fungert veldig fint i vogn fra første kjøretur, og hun har taklet masse skumle saker veldig godt. At hun “flippa” så totalt av å få et nummerskilt i mellom beina er bare slik hun er; nervøs. Tror hverken Blessen eller Ardvinna ville ha leet på et øyelokk en gang av noe slikt, men Eldjenta er av et helt annet slag, og der er det bare å legge inn sikkerhets marginer i fulle monn. Men hun er heldigvis trafikksikker! Det har vi trent masse på, men vi har ikke “trent på” nummerskilt dinglende mellom beina. Men turen sammen gammelvallaken gikk så greit, at det er nok bare å spenne henne for vogna å ta opp igjen treninga :)
Annelise
2 kommentarer:
så godt og lese at hun tok første "kjøreturen" med knusende ro. Sikkert godt for beina hennes med litt bevegelse også.
Rart med Sunflower....D får kjøre til snåsamannen med henne. :p
Takk for det, jeg kjørte meg en tur med Eldjenta i går, og det gikk veldig bra :) Hun er fin å kjøre, ikke bakredd etc, så jeg hadde nesten regna med at hun ikke hadde blitt redd vogna :)) Jørgen holder forresten enda på med denne rapporten til produsent av sulky, men er vel snart klar til sending. Spent på hva de sier, det er jo rom for forbedringer, og DET bør de ta til etterretning ...
Sunflower har nok fått seg en skikkelig "karamell" i låret/baken. Pussige greier ja, fikk ikke til å trave et skritt - bare tølt/pass. Blir spennende å prøve en liten tur igjen, å se hvordan hun beveger seg nå !
Legg inn en kommentar