Eldjenta i vogn for første gang :-)

Og det gikk helt supert :) Jeg “viste vel” på forhånd at sannsynligheten for at dette skulle gå rett vest var liten, for jeg har brukt lang tid på å venne henne til både seletøy, tomkjøring og vogn. Første gangen hun fikk “hilse på” speedcarten synes hun den var kjempeskummel. Vel – da måtte jeg finne en løsning på det, og hun fikk være med Vinge Blessen på tamp:

Sånn har vi gått flere turer, og på denne måten har hun lært at vogna ikke er farlig i det hele tatt. Hun har gått både på høyre og venstre side av Vinge Blessen, og lært seg å ha vogn bak, som lager alle mulige lyder. Under påseling har de stått betta fast i samme kroken på veggen, og jeg har alltid lagt vogna over på Eldjenta etter hver tur, slik at hun skulle venne seg til det siden av gamle go’e Blessegutten.

Og i dag var altså dagen for å spenne henne for på egen hånd;

Her er hun klar til tur, Jørgen ser litt skeptisk ut; “må du knipse nå da?” hehe. Ja – jeg MÅ .

Så tusler vi avårde, jeg går bak:

Rolig og fredlig, skulle tro hun har vært ute på mange turer i vogn :)

Her har vi kommet til snuplassen i Hjelpdalen, og hun snudde som hun aldri har gjort annet ! Utrolig flink jente rett og slett :)

Så er vi straks tilbake til stallen, og her stopper vi, må trene litt på “start” og “stopp” også.

Jepp, smiler fra øre til øre, for dette gikk som smurt gitt.

Det eneste hun “streva” litt med i dag var bittet, styra mere med det enn tidligere når jeg har tømkjørt henne. For ekstra sikkerhet hadde vi grima under, og svaret kan være så “ubetydelig” som det. Neste gang dropper vi grima, Jørgen får gå sidenav, og sakte men sikkert flytte seg bak sammen meg. Har ikke sittet i vogna i dag, det blir “trinn 2” i prosessen. I dag var det nok å ha den hengende bak, og venne seg til det.

Kjempestolt av lillemor, som virkelig begynner å bli stor pie nå :)

Annelise