Så er de sammen igjen . . .

 

For i dag har himmelen fått en ny stjerne . Lille, store Bromle har reist til sin Elvira, og nå løper de sikkert sammen og koser seg igjen på grønne gressganger.

For ca 2 1/2 år siden fikk Elvira slippe sine plager fra “gress-syken” eller forfangenhet, og Bromle gikk fra å være stallens nest minste, til minste-mann. Nå har også Bromle fått fri fra forfangenhet, som er en fryktelig sykdom!!

Elvira sin forfanghenhet var direkte knyttet til mat, spesielt gress. Bromle har hatt ett slikt “gress-anfall”, reagerte på høstgress (kalde netter gir mye stivelse i gresset) en høst. Men nå kom forfangenheten snikende gradvis, midt på vinteren! Altså ikke den mest typiske varianten trigget av gress. Når kosten ellers har vært stabil uten noen endringer måtte Bromle sin forfangenhet ha andre årsaker. En blodprøve viste alt for høyt nivå av blodsukker, noe som kan tyde på at Bromle hadde utviklet Cushing’s sykdom (eller syndrom).

Det kommer av en godartet svulst i hjernen som fører til at binyrene (en kjertel på hver nyre) øker produksjonen av hormonet kortisol. Kortisol fører til økt insulinproduksjon. Insulin er et stoff som skilles ut for eksempel i forbindelse med måltider, og som sørger for at blodsukkeret som finnes i blodet tas opp og behandles av kroppens organer.

Normalt er det nivået av blodsukker i blodet som regulerer utskillelsen av insulin. Når blodsukkeret blir for høyt, “skrus” insulinet på, og nivået synker. Men hos en hest med Cushing’s Disease, forhindres denne mekanismen på grunn av den store produksjon av kortisol. Denne sykdommen sees helst hos eldre hester, og Bromle ble 18 år, en godt voksen kar.

Så i dag fikk han sovne inn på Beistadtrøen, hvor han har bodd mesteparten av livet sitt. Og for oss bløthjertede, tobeinte skapninger, er det da godt å tenke på at “nå er de sammen igjen” – Elvira og Bromle.

Hvil i fred lille røver, du vil bli savnet .

Annelise.