Tester litt beiteliv :-)

I går fikk Lille Bella ut på beite sammen Dag Åsa og Lill Faksa. Jeg hadde jo planlagt at både Eldjenta og Sunflower skulle få tusle i fred og ro med hver sitt føll på beite nå, men den godeste Eldjenta går bare å kniper og ruger, og har det overhode ikke travelt med å følle. Dermed fikk Lill Faksa og Dag Åsa ut sammen mor og datter i går, Bella må jo få kjenne litt på flokk-livet, og Sunflower tåle å ha andre hester litt innpå seg. Temmelig sær slik Sunflower, og såpass tydelig at ingen av våre hester tørr å sette seg opp imot sjefshoppa!!

De er inne om natta som vanlig, men er ute å tester gresset på dagtid. Bella syntes det var spennende med flere hester, og Sunflower var som hun pleier, sånn passe begeistra. Hun er ikke asosial, bare sjef ;-). Så er det også litt interessant å se hvordan hun oppdrar Bella. Det er ikke bare de andre som får beskjed om å holde litt avstand, også Bella får tydelig beskjed om at hun kan holde seg litt unna de nysgjerrige hoppene.

Her blir Bella leda vekk fra de andre, vennlig men bestemt! 

Det ble tatt så mange bilder at jeg laga et lite slideshow fra gårsdagen, en iskald Himmelspretten i Trøndelag;

Eldjenta er godt over termin, og jeg venter i spenning. Hadde jo vært ok om føllet kom snart, så kan de to mødrene gå sammen ute på beite på dagtid. Det er noe utvikling å se nå, både i juret og en anelse "slakke" rundt halerota, så det kan jo ikke være så lenge til han kommer :-) Må jo ut etterhvert :-P

Lill Faksa reiser;

I morgen faktisk, til nye eiere. Det blir i grunnen både litt trist og litt godt. Jeg gir opp rett og slett, kommer ikke videre og står fast. Kanskje noe merkelig å gi opp Lill Faksa på 4 år, når vi enda er i startgropa med Utopia på 5 år. Årsaken er ulike behov hos de to, og Lill Faksa sine problem er verre å løse for meg. Lill Faksa bør helst trenes sammen andre hester, hun "logger mere av" da, senker skuldrene og bruker seg mere riktig. Hun er ikke nervøs, men mere "på" enn de andre vi har når hun trener alene. Går mere anspent og "knyter seg", blir bratt i nakken, senker ryggen og får ikke brukt kroppen riktig. Det blir bare slitasje på helsa og dermed noe frustrerende både for hesten og meg. Nå har oppdretter (som har avtale om å få tilbake Lill Faksa til avl) funnet noen som går på med friskt mot og vil prøve å få traver av henne. Og jeg vil bare ønske dem og Lill Faksa lykke til. Det hadde vært veldig gøy om de lykkes, slik at det "drypper" noen oppdrettskroner til Skaun også. Unner både ny eier og oppdretter det :-)

Lykke til videre kjære Lill Faksa, og takk for ei fin tid sammen;

Annelise :-)