søndag 26. april 2015

Så kom hun "Lille-Bella" :-)

Fredag 24.april kl 22:30 så hun dagens lys for første gang; Sunflower's førstefødte, og mormor Bella Coal's første barnabarn. Og hva er vel mere naturlig da, enn at vi kaller opp den kjente mormora og gir henne et navn med Bella i? Hva vi ender opp med vil tiden vise, foreløbig går den lille under arbeidsnavnet; "Lille-Bella".

Fødselen gikk greit, Sunflower hadde signalisert i minst et døgn at "nå var det dags". Hun ville ikke ut på fredagen, og fikk tusle løs i stallen sammen meg. Hun stilte seg opp midt i stallgangen, og passa på at jeg møkka og fiksa skikkelig til kvelds.

Jeg drog hjem og spiste middag (med Sunflower på video-kamera), og opp igjen for å ta inn resten av flokken i 19:00 tiden. Da var hun tydelig rastløs, og jeg satte meg ned i sele-rommet og slappa litt av etter alle var tatt inn og "lagt for kvelden". DA gikk vannet, og vi var i gang. Jørgen ble tilkaldt, og sammen tok vi imot ei vakker hoppe med bless og to hvite sokker bak;

Veldig rørende å se hvor sterke morsinstinktene er, Sunflower blir mamma for første gang, og vet hva hun skal gjøre. Nydelig å få være med på.

Lysere farge enn mamma'n sin, og så nydelig og velskapt. Alt ser så fint ut, beken kommer (masse, i tre runder) og hun suger villig råmelk fra flaske. Ikke fullt så vital som de kaldblodsfølla vi har tatt imot. Så jeg velger å melke mora og gi henne fra flaske. Etterhvert kommer hun seg opp på beina også, men strever litt med å finne puppen. Jørgen drar hjem igjen, og jeg er i stallen nesten til sola står opp :-) Måtte forsikre meg om at hun kommer seg opp og får diet mora si, og at alt er som det skal være. 

Men, i løpet av lørdagen blir hun slappere og slappere, og vi begynner å bli bekymret. Ringer vakthavende veterinær som kommer og tar en titt, og misstenker føllsyke. Får beskjed om å holde henne varm, og gi henne melk fra flaska regelmessig, og starte på en antibiotika-kur om hun ikke blir bedre. Hun blir ikke bedre, og vi ringer "fastlegen" til flokken (som er på reise), og får en tydelig beskjed fra Lise; tarmbek-forstoppelse.

Det må mere Klyx til. Selv om det har kommet ut mye bek i tre runder, kan det sitte igjen noen harde propper langt opp i systemet. Morsmelk, bevegelse og Klyx må til, og vi jobber med Lille-Bella hele lørdagen og til langt på natt. Bekymringen er stor, men det versta av alt er maktesløsheten, og se på den lille kjempe så hardt, og ha så vont. Før vi tok noen timer på øret, kom en liten hard klump med tarmbek, hun fikk den siste flasken med Klyx, og måtte få hvile seg litt stakkar resten av natta.

I løpet av natten kom den siste rest av tarmbeken, og i dag tidlig var hun oppe og diet selv, og oppførte seg mere som nyfødte føll skal gjøre. For en lettelse og glede! Så i dag fikk hun ut en liten tur på ridebanen og teste "pipstilkene" sine litt. Hun var nok sliten etter nattens kamp mot tarmbeket, så turen ut ble ikke så veldig lang før hun fikk inn og sove i halmen igjen;





Nå håper vi at Bella utvikler seg normalt og slipper mere slit og sykdom, tøff start på livet for liten kropp, nå er vi ferdige med slikt synes jeg! 

Til slutt en liten videosnutt fra dagens tur i sola;



Annelise, sliten men lykkelig oppdretter :-)


Ingen kommentarer: