Godkjent Mønstringsløp for Dag Åsa 😊

Da har også Dag Åsa klart høstens store mål; et godkjent mønstringløp *hurra*. Veldig godt og ha det i boks! Fått vise fram damen i banen, og forberede henne på det livet som kommer.



Her får hun noen gode råd at matmor før varminga, med beskjed om at det ikke er noen der ute i banen som vil henne vont 😚. Dag Åsa er litt små-skvetten frøken som har trengt litt tid på bli trygg i nye omgivelser. Og det har hun fått! Treningsmessig ligger hun godt foran skjema sammenlignet med samtlige 2-åringer vi har hatt, men vi har allikevel valgt å vente litt med mønstringsløpet til Dag Åsa var mentalt klar for "den store verden" utenfor trygge Beistadtrøa.



På Leangen legger de ut mønstringsløp mm på sin egen youtube kanal (👍 👏), så her er selve mønstringsløpet til Dag Åsa og de to andre unge håpefulle 2-åringene;



I den første starten er Dag Åsa (nummerdekken 1) litt for nære innerkanten og treffer en av merkepålene, da skvetter hun og hopper framover noe, men tar seg fint inn igjen og løser fin i andre starten. Synes hun traver lett og fint. Hun har knapt vært oppe 200 i puls under løpet, og slettes ikke slitt seg ut i banen. Bare liten joggetur 😇.

Det mest spennende med unghester for meg er å finne ut av "hvilken type hest" dette vil bli som traver. Vi har jo hatt noen varianter gjennom årene, og de har vært tildels svært forskjellige som typer. Dag Åsa virker veldig stødig i steg og trav, og bare hun får litt tid på å bli trygg mentalt, ser hun ut til å være av den litt stødige typen. Vi starta ut med bomull i ører, og ørehetter utenpå. Men plukka av "remediene" i tur og orden, og i løpet gikk hun uten noe i ørene. Hun ble litt "daff" av tette ører. Travet flyter fint, og det er lite hissige galopp tendeser å se så langt (heldigvis :-).

Nå får hun fri noen dager, så er det på'n igjen med trening, masse trening må til gjennom vinteren, for om et par måneder er hun jammen meg 3-åring, og neste år blir spennende!

Åringene våre er også i trening nå, både Bella hjemme og Hauk Viking nede i Skiptvedt. Bella har kroppen til sin far (Thai Tanic), men mye av psyken kjenner jeg igjen fra mora ja, men i en mere "dempet" versjon. Hun er snill og grei, tusler på i rolig tempo, og vil helst jogge i tølt og passgang 😜. Jada, varmblods må vite, hehe. Så oppgaven de neste ukene blir å lære henne at jogg, foregår i trav... punktum.

Hauk Viking har kun likhet med mora fargemessig, gemyttet er fremmed og ukjent 😂. Han virker å være kald i hodet, uredd, og en dæsj egenhet han ikke har arva fra mora i allefall. Veldig fornøyd med at han ikke har arva mora sin stress, så håper jeg Stian Eilefsen får justert litt på egenviljen også, den skal han bruke til å vinne løp, og ikke annet tøys og tull 😉. Han traver fint, og bredder ut, mora er linjetraver, så der er det også farsarven som har slått gjennom.

Og aller minsta; Hauk Viktoria, har mere "stoff" i seg jeg kjenner igjen fra mora. Hun ser ut til å bli stor, større en sin storebror, og har mere av Eldjenta sitt "váre" vesen og noe skvetten. Hun har også kroppen til mora; stor, langbeint, lang hals, og et fantastisk flott steg;



Og bare for å ha sagt det en gang for alle; hun er ikke til salgs, ikke for penger en gang 😊, og blir i hoppeflokken vår, og har forhåpentligvis tenkt å gå i mora sine "hovspor" hehehe.

Hun har egen boks om natta, men går med mora og sine to venninner ute på dagtid. Eldjenta har melk i overflod, så foreløpig får Viktoria bare kose seg med pupp.

Oktober har gått inn i historiebøkene som mest solrik og tørre oktober i manns minne, men nå står det lavtrykk i kø ute i havet, så vi får omstille oss en smule, finne fram regnklærne og ta høst-stormene som de kommer.

Men i dag skinner sola fremdeles, nyt den, ha en fin dag :-)

Annelise